Det er snart valg, og podcasten «Psykologlunsj» av og med psykologene Jonas Vaag, Tommy Mangerud og den eminente Jan-Ole «Folkeopplysningen» Hesselberg har stilt politiske partier fem spørsmål om «sykehusorganisering, prioriteringer i helsevesenet, alternativ medisin, psykisk helse og psykologers manglende henvisnings- og sykmeldingsrett». Et prisverdig initiativ som jeg skal snylte litt på.
Et av spørsmålene handler altså om alternativ behandling og lyder slik:
Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?
Jeg fikk lyst til å kommentere noen av svarene ettersom dette er et tema som naturlig nok engasjerer meg. Psykologlunsj har foreløpig fått svar fra Venstre, Arbeiderpartet, Kystpartiet og Senterpartiet. De venter fortsatt på svar fra Rødt, SV, MDG, Krf, Høyre og Frp.
Venstre
Det første jeg reagerte på var Venstre sitt tafatte svar:
Venstre er for et opplyst samfunn og vil legge forskning til grunn for de behandlingsformer som skal motta offentlig støtte. Venstre vil stimulere til økt forskning på alternativ behandling, sikre at slik behandling foregår på en så trygg måte som mulig, og at alternativ behandling som har påviselig effekt blir framhevet.
Jeg lirte av meg en lengre rant på Facebook om dette, og gjentar i stor grad det samme her. De skriver om fremheving av «alternativ behandling med påviselig effekt» og om «mer forskning på alternativ behandling», to utsagn som tyder på at de ikke egentlig vet hva de snakker om.
Venstre har åpenbart ikke forstått problemstillingene. De synes ikke å forstå hva alternativ behandling er, eller hvor mye vi vet om de fleste av disse behandlingsmetodene allerede. Mer forskning på utdaterte behandlingsmtoder basert på pseudovitenskap er sløsing med penger.
Vi trenger ikke å piske døde hester for å tilfredsstille desillusjonerte ryttere. Vi trenger å begrave hestene og bruke penger på å forske på nye behandlingsmetoder som springer ut fra god vitenskap. Å bevilge mer penger til å forske på alternativ behandling er et hån mot syke mennesker i dette landet. Det grumser til pasientenes rett til et informert helsevalg fordi det som regel legitimerer ineffektiv behandling, selv om studiene viser at det ikke virker.
Dette var et feigt svar fra Venstre. Et svar skrevet for å ikke skremme noen velgere bort. Et svar skrevet for å tilfredsstille alle, men i praksis ende opp med å provosere de av oss som faktisk vet litt om ståa innen alternativ behandling og hvor kynisk deler av denne milliardindustrien er. De unngår de vanskelige problemstillinger om økt regulering og oppfølginger for å forhindre både skadelig og ulovlig behandling, og de ser ut til å ha svelget NAFKAM sin pille om at det ikke er så farlig om behandling egentlig virker så lenge det utføres på en trygg måte.
Verst av alt så synes de ikke å forstå at alternativ medisin som virker kalles – skolemedisin. Det er en grunn til at alternativ behandling heter alternativ behandling, og det vil ikke begynne å virke bare fordi man kaster flere forskningskroner i fleisen på NAFKAM.
Dette var skuffende, Venstre.
Kystpartiet
Kystpartiet sitt svar er om mulig enda verre:
Kystpartiet er positive til alternativ medisin. Men mener at dette skal reguleres like strengt som annen medisinsk behandling. Vi har ingen konkrete planer for lovendring.
Dette partiet er altså positiv til behandling som ikke virker. Imponerende. Er de også positive til banker som ikke kan redegjøre for hvor pengene kundene setter inn blir av? Brobygging basert på utestede konstruksjonsprinsipper mottatt gjennom spirituell åpenbaring? Et militære bevæpnet med spyd og pil-og-buer, fordi det som var best for 4000 år siden må nødvendigvis også være best i dag?
Har de ikke skjønt at om alternativ behandling ble regulert like strengt som annen medisinsk behandling så ville alternativ behandling forsvinne? Hvordan kan de både være positive til noe, og samtidig ønske å regulere det bort?
Et slikt svar viser at Kystpartiet åpenbart ikke aner hva de uttaler seg om.
Senterpartiet
La oss se hva Senterpartiet skriver:
Senterpartiet har ikke arbeidet konkret med alternativ medisin, men har generelt en restriktiv holdning til alternativ medisin som ikke kan dokumentere sin effekt. Dersom det er riktig at dagens lov i liten grad håndheves må vi starte der, så får behovet for lovendringer vurderes deretter. Senterpartiet er bekymret for tilbakemeldinger i fra fagfolk om økt og unødvendig bruk av psykiatriske medikamenter i psykiatrien. Det er et tankekors at stadig flere unge får diagnoser og medisineres. En uheldig sykeliggjøring av mennesker med utfordringer kan også bidra til følelse av økt behov for selvmedisinering. Vi må bidra også med holdningsskapende arbeid og med en sunn holdning til medisinering i samfunnet som helhet, det vil også påvirke vår adferd i forhold til alternativ medisin.
Senterpartiet begynner bra, og det virker som om de har de riktige holdninger. Dokumentasjon på effekt må stå sentralt, og håndheving av eksisterende lovverk må innskjerpes.
At de deretter sporer av inn i psykiatrien, er derimot ikke så prisverdig. Kanskje svaret er farget av spørsmålsstillerne, men jeg ser ikke helt relevansen av psykiatri og medisinering i et spørsmål om alternativ behandling? Selv om det finnes mye som kan forbedres innen «skolemedisinen», så betyr ikke det at man ikke skal ta problemene innen alternativ behandling på alvor. Nordmenn bruker tross alt rundt 5 milliarder kroner på slik ineffektiv behandling hvert år, i tillegg til minst et par milliarder på uvirksomme og potensielt farlige kosttilskudd, så dette er ingen bagatell.
Problemet med unødvendig bruk av medisiner er reellt, og en økt medikalisering og sykeliggjøring i samfunnet er en utfordring. Men her er nok alternativ behandling vel så skyldige som skolemedisinen og psykiatrien, uten at Senterpartiet ser ut til å poengtere akkurat det. En skokk av fiktive diagnoser (KISS/KIDD, «lekk tarm», «toksiner», «parasitter», «kronisk borreliose», «el-allergi», «whiplash», ulike matintoleranser etc) som alternative behandlere kan «helbrede», bidrar til at folk i dag i større og større grad frykter livet selv. Alt er farlig, alt er et symptom, og alt må behandles. Samtidig har vi mye psykiatriske medisiner som definitivt virker og gjør hverdagen vesentlig bedre for de som bruker dem, men motstanden mot dette er stor, og det er et like stort problem som overmedisinering i seg selv.
Senterpartiet er ut til å ha skjønt noe av problemet, men jeg mistenker litt motvilje mot å ville ta fatt i det.
Arbeiderpartiet
Det siste partiet som foreløpig har svart er Arbeiderpartiet, og de skriver langt:
Vi har gode helse- og omsorgtjenester i Norge. Arbeiderpartiet er opptatt av at når du blir behandlet i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, får du en trygg, god, kunnskapsbasert og medisinskfaglig behandling. Derfor er helse- og omsorgtjenestene blant annet forankret i lovverk, forskrifter, autorisasjonsordninger og solide faglige utdanningsløp i tillegg til systematisert kunnskap og forskning.
Samtidig vet vi at det er mange som opplever å få hjelp hos alternative behandlere. Vi har også eksempler på at syke mennesker bruker mye tid og penger på behandling som ikke virker. Arbeiderpartiet er opptatt av at alternativ behandling skal være regulert ved lov, og at folk har tilgang på informasjon om alternativ medisin slik at de kan vurdere best mulig selv, ikke bli lurt eller føle seg lurt i et landskap med mange forskjellige aktører.
Lov om alternativ behandling av sykdom, som trådte i kraft 1. januar 2004, skal bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling og å regulere adgangen til å utøve slik behandling.
I tillegg har vi i Norge et Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) som ble etablert i 2000. De vektlegger tverrfaglig forskning, har mange forskningsprosjekter som spenner over et vidt felt, fra kliniske studier til studier om pasienters bruk av alternativ behandling, i tillegg til deling av kunnskap og informasjon. www.Nifab.no er NAFKAMs nettportal for formidling av forskning og fakta om alternativ behandling.
For Arbeiderpartiet er det viktig å ha tilgang på ny, systematisert og delt kunnskap også om et område som alternativ medisin. Vi mener det bidrar til åpenhet, mulighet for kritiske blikk og viktig informasjon for folk flest og for helse- og omsorgtjenesten.
Dette er nok klart det beste svaret av de fire partiene. At de vektlegger at helsevesenet skal være basert på «kunnskapsbasert og medisinskfaglig behandling», er viktig og bra. De påpeker at man derfor har strenge reguleringer, men unnlater dessverre å drøfte spørsmålet om disse lovene håndheves på noe vis. Det vet vi at de i praksis ikke blir. De aller fleste alternative behandlere bryter lov om markedsføring av alternativ behandling, og selv om Forbrukerombudet påpeker dette med ujevne mellomrom, så skjer det ingen bedring. Jeg og andre som har klaget inn ulike former for alternativ behandling som klart bryter lovverket, opplever å ikke bli prioritert fordi Forbrukerombudet ikke har kapasitet til å følge opp.
AP påpeker at det er mange som opplever å få hjelp hos alternative behandlere, men heller enn å se på dette som en styrke ved alternativ behandling, burde man se på det som en mulighet til å finansiere helsetjenester som gir pasientene det samme tilbud – minus løgn og uvitenskapelig bullshit. Hva med å gi mer støtte til velværetjenester som massasje og samtaleterapi? Tillat meg å synse litt, men jeg er personlig ganske overbevist om at hvis det var lovfestet at alle arbeidsplasser skulle ha tilbud om gratis massasje en gang i uken, så hadde mye av markedet for alternativ behandling kollapset og sykefraværet hadde gått ned. Litt samtale og fysisk berøring hadde løst manges helseproblemer. Tror jeg.
De avslutter med å rose NAFKAM/NIFAB, men har det egentlig kommet noe nyttig ut av dette prosjektet? Hva har vi igjen for å ha bevilget penger til et slikt forskningssenter? Det eneste de gjør er egentlig å konstatere det vi allerede vet: Ingenting av alternativ behandling har noen spesifikk terapeutisk effekt. Samtidig er de så diplomatiske at de ikke en gang tør å si rett ut at homeopati ikke virker på sine nettsider. NIFAB sin informasjon er i teorien nyttig, men de burde fått litt støtte til å gro testikler. Når man ikke tør å si at det å gi pasienter magiske sukkerpiller og ristevann ikke virker, så er noe galt et sted. Det bidrar ikke til å opplyse, men derimot til å legitimere tullete behandlingsformer som homeopati.
Det var altså mine kjappe kafé-tanker om disse fire partienes uttalelser om alternativ behandling. Lytt gjerne til Psykologlunsj for å høre hva psykologene selv har å si om disse svarene etterhvert som det blir drøftet i podcasten, og følg med i bloggen min for å se hva jeg tenker om svarene til de partiene som ennå ikke har svart når de etterhvert dukker opp.
Relateterte bloggposter:
- En skeptikers forsvar for alternativ behandling
- Komplementær og alternativ behandling skader kreftpasienter
- Alternativ behandling mot allergier
- Loppa kommune og ulovlig markedsføring av alternativ behandling
- Helseselvbedrag – foredrag om kritisk tenking og alternativ behandling
- Søppel fra Dagbladet om alternativ behandling og spedbarnskolikk
- Alternativ behandling: Kommersialisert og ritualisert placeboeffekt
- Alternativ behandling av kreft øker dødeligheten
- Forbrukerombudet nedprioriterer ulovlig markedsføring av alternativ behandling
- Har du overhode noen gang prøvd alternativ behandling av noe slag?
